lørdag 16. januar 2016

Matt.13;31-58

Du kan lese hele kapitlet her

Det har gått en stund siden sist jeg mediterte på et kapittel... Jeg har vært innom noen ganger, sett at det handlet om såkornet - og om sennepsfrøet. Så jeg har tittet bittelitt innom. Men jeg har ikke kommet videre.

Det er helt stille inni meg. Vet ikke helt hvordan jeg skal komme videre. Nesten så jeg ikke helt klarer å beskrive min tro heller... men jeg TROR.

Mitt problem er at jeg lenge har vært alt for logisk. Jeg kan nok tro ulogiske ting. Men det blir utrolig vanskelig for meg å finne måter å formidle det på. For det høres jo så ulogisk og uforståelig ut.

Slutten av kapitlet ble derfor nokså treffende. Her møter vi også en haug med logiske mennesker. "De ble slått av undring over visdommen Jesus hadde - men det var jo ikke logisk? Hvor tok han det fra? De kjente ham jo. Han var jo bare en helt vanlig snekkersønn....?! Også avviste de ham...


Herre - kan du nå igjennom mitt logiske hjerte? Kan du fylle meg med DHÅ, slik at jeg klarer å gripe og formidle ditt ulogiske evangelium? Det er så mye jeg ikke forstår - men jeg vil gjerne tro og gripe det!


(refleksjoner fra 2019)

1 kommentar:

  1. Det var spennende faktisk, å lese denne bloggposten i dag. Jeg forstår at jeg var i en bølgedal, og de kommer i blant.
    Jeg hørte en preken i går om han som kom til Jesus med sin syke sønn, hvor Jesus sier "Dersom du tror..." og mannen svarer "Jeg tror, hjelp min vanntro" Predikanten fortsatte med å fortelle om hvordan troen i blant kan svinge, og likevel være TRO. Mannen sa nemlig "Jeg tror", men han opplevde at han var på gyngende grunn...

    Jeg tror på Gud - alltid! Men også jeg opplever at den gynger i blant... Da sier Jesus at selv tro som et sennepsfrø kan gjøre store under :-)

    SvarSlett