lørdag 16. januar 2016

1.Kor.1

Du kan lese hele kapitlet her

Et spennende kapittel. Og noe jeg trengte i dag.
For det første har jeg lenge gått å tenkt på at jeg opplever det som vanskelig å vitne for mennesker som er ukjent med hvem Gud er, og hva Jesus gjorde. Det er rett og slett vanskelig å forklare hvorfor jeg tror det jeg tror. For det ligger ingen logikk i det... bare tro..

I tillegg har jeg nylig avverget en diskusjon, rett og slett fordi den jeg diskuterte med, har så sterk overbevisning. En som virkelig vet å ordlegge seg....og der kommer jeg rett og slett til kort.
Og som om det ikke var nok, sier han "dersom du ikke har en sterk tro og overbevisning - hvordan skal du da kunne vinne andre..?"

Det ble både en trøst og en oppmuntring for meg å lese dette;


17 Kristus har ikke utsendt meg for å døpe, men for å forkynne evangeliet, og det ikke med talekunst og visdom, for at ikke Kristi kors skal miste sin kraft. 18 For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. 19 For det står skrevet:
        Jeg vil ødelegge de vises visdom,
        og de klokes klokskap vil jeg gjøre til intet.
   
20 Hva da med den som er vis eller skriftlærd eller er en forsker i denne verden? Har ikke Gud vist at verdens visdom er uforstand? 21 For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud gjennom Guds visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskap vi forkynner. 22 For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, 23 men vi forkynner en korsfestet Kristus. For jøder er dette anstøtelig og for hedninger uforstand, 24 men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom. 25 For Guds uforstand er mer forstandig enn menneskers visdom, og Guds svakhet er sterkere enn menneskers styrke.


(refleksjoner fra 2019)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar