torsdag 8. desember 2016

Kol.2

Dagens kapittel åpner med at Paulus forteller hvor hardt han har kjempet for at menigheten skal ha det bra. Han lengter etter at de skal se hva de har i Kristus. Må innrømme at det fikk meg til å reflektere litt over min egen innsats..

Jeg vil dere skal vite hvor hardt jeg kjemper for dere og for dem i Laodikea og for alle de andre som ikke selv har sett meg.  2 Det jeg ønsker for dem, er at de skal få nytt mot, bli knyttet sammen i kjærlighet og nå fram til hele rikdommen av overbevisning og innsikt, så de kan fatte Guds hemmelighet, som er Kristus.  3 For i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede.

Ordet rotfestet og grunnfestet brukte jeg i en bloggpost for litt siden. Da om å stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.

Paulus skriver her
 6 Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre; så må dere også leve i ham.  7 Vær rotfestet i ham og bygd på ham! Stå faste i troen etter det dere har lært, rike på takk til Gud!  

Siden Gud ER kjærlighet, så er det jo det å være rotfestet i Kristus det samme som å være rotfestet i kjærlighet ;-D


Men han gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilgav oss alle våre synder. 14 Gjeldsbrevet som gikk imot oss på grunn av lovens bud, strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset. 15 Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset.

Absolutt noe å minne seg selv (og andre) om, når bebreidelsen og fordømmelsen kommer snikende. Vi kan ta tak i det som er vanskelig med nytt mot, og frimodig gå videre. Det er ingen grunn til å bli sittende fast i fordømmelsen.

Kapitlet avslutter med å beskrive noen falske menneskebud. Bud vi er ganske flinke til å finne opp som viktige - enda de ikke har noen verdi...

onsdag 7. desember 2016

Esekiel 3

Dagens profetkapittel starter med at profeten bokstavelig talt får spise Guds Ord

 2 Jeg åpnet munnen, og han lot meg ete bokrullen. 3 «Menneske,» sa han, «mett din mage og fyll dine innvoller med denne bokrullen som jeg gir deg.» Da åt jeg den, og den smakte søtt som honning.

Ordet overrasket meg, men fikk meg jo også til å tenke på Jesus som snakket om å spise Guds Ord, ja også spise hans legeme (nattverd)
Her opplever til og med profeten at Ordet smakte godt :-D
 10 Så sa han til meg: «Menneske, alle de ord jeg taler til deg, skal du ta inn i ditt hjerte, og du skal lytte til dem med dine ører.


Profeten er fortsatt i det kraftige synet vi hørte om i første kapittel (v.12-15)

Profeten får så i oppgave og advare de ugudelige i Israel. En oppgave han MÅ utføre, for ikke å ha skyld i deres fall. (v.20)
Jeg er også kalt "Gå derfor ut..." Et ansvar jeg faktisk syntes er vanskelig. 


tirsdag 6. desember 2016

Salme 62

Dagens salme trenger rett og slett ingen kommentar. Den sier alt selv!

2 Bare i håp til Gud er min sjel stille,        min frelse kommer fra ham. 
6 Vær stille for Gud, min sjel!
        Fra ham kommer mitt håp.
   
  7 Bare han er mitt fjell og min frelse;
        han er min borg, jeg skal ikke rokkes.
   
  8 Min frelse og min ære
        har sin grunn i Gud.
        Han er mitt faste fjell,
        jeg søker tilflukt hos ham.
   
  9 Folk, stol alltid på Gud,
        øs ut for ham det som fyller hjertet!
        Gud er vår tilflukt. 

mandag 5. desember 2016

2.Kong 10

Dagens kapittel er en blodig historie. 

Akab hadde 70 sønner ... Akab hadde gjort det som var ondt i Herrens øyne, og nå kom konsekvensen. Jehu for oppdraget, og han gjør det med list. Hele Akab slekten blir drept.

Deretter er det alle som tilber Baal. Også her bruker Jehu list (litt i overkant list også, spør du meg...) og alle blir utryddet. 

Men selv om Jehu så iherdig sto på for å rense Israel for alt som var ondt i Herrens øyne, gikk han selv gale veier og tilba avguder. 
Det er som om Gud har gjennomført det han hadde planlagt, og til og med kunne bruke en som ikke var helhjertet i sin tro. Jehu var lydig og gjorde det Gud hadde befalt, enda hjertet hans tydeligvis ikke var helt med. 

 28 Slik utryddet Jehu Ba’al fra Israel. 29 Men selv holdt han ikke opp med de synder som Jeroboam, sønn av Nebat, hadde fått israelittene til å gjøre: å dyrke gullkalvene i Betel og Dan. 30 Herren sa til Jehu: «Fordi du til gagns har gjort det som er rett i mine øyne, og har utført alt det jeg hadde i sinne mot Akabs ætt, så skal dine ætlinger inntil fjerde ledd sitte på Israels trone.» 31 Men Jehu la ikke vinn på å vandre helhjertet etter den lov som Herren, Israels Gud, hadde gitt. Han holdt ikke opp med de synder som Jeroboam hadde fått israelittene til å gjøre.

Jeg kjenner en ydmyk bønn om at hjertet mitt må ha enda større plass for Gud. Å vandre helhjertet, det var også kong Davids bønn, og jeg gjør det også til min;
  23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,
        prøv meg og kjenn mine tanker.
   
 24 Se om jeg er på den onde vei,
        og led meg på evighetens vei.  (Salme 139)

søndag 4. desember 2016

Luk 2;22-54

Dagens kapittel; Jesus er bare 8 dager gammel da han i følge skikken blir båret fram i templet. Møte med profeten Simeon er sterkt. 

 30 Med egne øyne har jeg sett din frelse, 31 som du har beredt i alle folks påsyn,32 et lys som blir til åpenbaring for hedningene
        og til ære for ditt folk Israel.
   
 33 Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham. 34 Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt. 35 Slik skal mange hjerters tanker komme for dagen. Men også gjennom din sjel skal det gå et sverd.»



Vil også legge ved beskrivelsen av Jesus som barn;
 40 Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.
 52 Og Jesus gikk fram i alder og visdom og var til glede for Gud og mennesker.

lørdag 3. desember 2016

Esekiel 2

Det sterke synet Esekiel hadde i forrige kapittel, fortsetter her. Han blir fylt med Den Hellige Ånd (slik jeg tolker det..) og får høre Guds stemme. Ja, også se Hans hånd hvor han bokstavelig gir sitt Ord.

Han sa til meg: «Menneske! Reis deg opp på føttene, så vil jeg tale med deg.» 2 Med det samme han talte til meg, kom det ånd i meg, og den reiste meg opp så jeg stod. Og jeg hørte på ham som talte til meg.

 9 Da jeg så opp, fikk jeg øye på en hånd som var rakt ut mot meg, og i den var det en bokrull. 10 Han brettet den ut foran meg. Det var skrevet på den, både inni og utenpå. 

fredag 2. desember 2016

Ord 21

Kong Salomo har helt klart vokst opp med en pappa som lærte ham noe godt og viktig :-D

Som bekker med rennende vann
        er kongens hjerte i Herrens hånd;
        han leder det dit han vil.


 Som å høre kong David, ikke sant?

Også fortsetter Salomo i kjent stil, med mange råd og gode ordtak. Her er et lite utvalg fra dagens kapittel

 9 Det er bedre å bo i en krok på taket
        enn å være i hus med en trettekjær kvinne.

 19 Det er bedre å bo i et øde land
        enn hos en arg og trettekjær kvinne.

Å krangle i blant mener jeg er helt ok. Men jeg må også innrømme at det kan se ut som om enkelte har det som .... livsstil. Da er jeg enig med kong Salomo her altså! 

 17 Den som liker moro, må lide mangel,
        den som elsker vin og olje, blir aldri rik.


Alt med måte...kan absolutt være lurt! 

 23 Den som vokter sin munn og sin tunge,
        berger sitt liv fra nød og trengsel.

Vi har et ordtak som sier "Tro ikke alt hva du hører, si ikke alt hva du vet. Da sparer du mange bører, på liv og samvittighet" Var vel omtrent det han mente her, kong Salomo? 

torsdag 1. desember 2016

2.Kong 9

Det gjorde litt vondt egentlig, å lese dagens kapittel. Kanskje mest fordi jeg akkurat har skrevet en bloggpost i Livet i Ordet, om kjærlighet og nåde. Kontrasten blir så stor!

Vi møter profeten Elisja som salver en ny konge - men for et oppdrag han får? Her slaktes de ned, den ene etter den andre. Den siste blir dramatisk knust, i forakt... og alt skjedde etter Guds dom..

Jeg blir igjen minnet om "Straffen lå på ham" Ja, visst er det sant! Det er ikke bare det at Gud elsker meg med enorm kjærlighet og nåde. Det er en nåde og kjærlighet som har kostet en stor pris for Gud selv. Også jeg skulle vært knust og dømt til døden... men straffen lå på Ham for at jeg skulle ha fred, og ved Hans sår har jeg fått legedom og frelse! (Jes.53;5)

onsdag 30. november 2016

3.Mos 25

I dagens kapittel får vi høre om sabbatsåret, og om frigivelsesåret. Spennende ting begge deler. En helt spesiell ordning.

 I sabbatsåret som var hvert 7 år, skulle ingen så eller høste. Hva skulle de leve av da...?

20 Det kan hende at dere spør: «Hva skal vi spise det sjuende året når vi ikke sår og ikke samler inn grøde?» 21 Men jeg vil sende min velsignelse over dere det sjette året, så landet gir grøde for tre år. 22 Når dere sår det åttende året, skal dere ennå spise av den gamle grøden. Helt til det niende året, helt til grøden kommer, skal dere ha gammelt korn å spise.

Wow... Det der med hvile "den 7 dagen" - den er visst litt større enn som så...

Og frigivelsesåret (som var etter 7 slike "7 år") var året man kunne starte på nytt, med blanke ark. De som hadde mistet sin eiendom, eller av nød måtte selge i løpet av disse 50 årene som var gått - de fikk nå en ny sjanse.

  23 Jord må ikke selges for all fremtid. For landet er mitt, og dere er fremmede og innflyttere hos meg. 24 I hele det landet dere eier, skal dere gi mulighet til innløsning av jord.
28 Men får han ikke råd til å kjøpe den tilbake, skal jorden tilhøre kjøperen helt til frigivelsesåret. Men i frigivelsesåret blir den fri, og da kan han vende tilbake til eiendommen sin.

Spennende ordning egentlig...



tirsdag 29. november 2016

1.Kol.1

Det første jeg legger merke til i dagens kapittel, er dette verset;

 3 Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber for dere.  4 For vi har fått høre om deres tro på Kristus Jesus og om kjærligheten dere har til alle de hellige

Jeg må innrømme at det er flere følelser som rører seg i meg når jeg leser dette. En takknemlighet for det jeg opplever av dette fra andre kristne rundt meg. Men også en sorg for det jeg møter av det motsatte... Ikke bare holdninger mellom ulike trossamfunn - men også holdninger til hverandre i samme menighet.

Det er nok da det gjelder å velge fokus. Hva vil jeg skal vokse? Hva er verdt å ta vare på? Den perfekte menighet finnes jo ikke. Og ikke den perfekte kristen heller. Likevel kan Guds rike vokse. Det tror vi på.

Ja, fokuset er HAN som er hodet over menigheten, som han elsker!

  18 Han er hodet for kroppen, som er kirken.
          Han er opphavet,
          den førstefødte fra de døde,
          så han i ett og alt kan være den fremste.
          
   
 19 For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig,
          
   
 20 og ved ham ville Gud forsone alt med seg selv,
          det som er på jorden, og det som er i himmelen,
          da han skapte fred ved hans blod på korset.
21 Også dere var en gang fremmede og fiender av Gud i sinn og tanke med de onde gjerningene deres. 22 Men nå har han forsonet dere med seg, da Kristus led døden i sin kropp av kjøtt og blod. Hellige, uten feil og uangripelige ville han føre dere fram for seg. 23 Dere må bare bli stående i troen, grunnfestet og stødige, uten å la dere rive bort fra håpet som evangeliet gir.