fredag 24. mars 2017

Salme 74

En frimodig bønn i dagens salme. Jeg opplever den som frimodig fordi den ikke bare ber om hjelp, den kommer også med en oppfordring til Gud;

 2 Kom i hu den menighet
        som du vant deg i gammel tid,
        den stammen du fridde ut
        som din eiendom.
        Tenk på Sion-fjellet,
        hvor du har din bolig.
   
  3 Stig opp til de gamle ruiner!
        I helligdommen har fienden ødelagt alt.


Og så kommer salmen med en beskrivelse av den vanskelige situasjonen. Midt i den vanskelige situasjonen vet likevel salmisten hvem han setter sin lit til;
 12 Men du, Gud, er min konge fra gammel tid,
        du som gjør frelsesverk på jorden.


Først har salmisten ramset opp alt det vonde som skjer, men etter v.12 ramses opp alt det mektige Gud har gjort. Som om salmisten vil minne Gud på hvem Han egentlig er :-)

 18 Herre, kom dette i hu
        når fienden driver sin spott,
        og et folk av dårer forakter ditt navn.
   
 19 Gi ikke din turteldue til villdyr,
        glem aldri dine armes liv!
   
 20 Kom i hu din pakt med oss!

torsdag 23. mars 2017

4.Mos 15

Når jeg leser Ordet, så er det med stor glede. For her er så mange flotte skatter å hente, til både styrke og visdom. Men jeg innrømmer også at noe av det jeg leser er både provoserende, sjokkerende og uforståelig.... I dag var et sånt kapittel.

Første del av dette kapitlet forteller om ulike måter å ofre på, dersom man skulle synde av vanvare, og ikke visste at det var nettopp det som hendte. MEN dersom man syndet med vilje, da var det bare en ting som gjaldt; døden....
Det var tøft, tenkte jeg. Godt at det i dag finnes nåde.
Men da jeg leste hvor lite som skulle til (dvs, lite i mine øyne, i deres var det mer enn som så...) da ble jeg sittende sjokkert og se på ordene.


32 Mens israelittene var i ørkenen, kom de over en mann som sanket ved på sabbatsdagen. 33 De som traff ham mens han holdt på med det, førte ham fram for Moses og Aron og hele menigheten. 34 Og de satte ham fast, for de hadde ingen klar bestemmelse om hva som skulle gjøres med ham. 35 Da sa Herren til Moses: «Mannen må dø. Hele menigheten skal steine ham utenfor leiren.» 36 Så førte hele menigheten ham utenfor leiren og steinet ham, slik Herren hadde befalt Moses

Ville Gud virkelig dette...? Det ble så vanvittig stort gap fra denne Gud, til den Gud enkelte tror på i dag - en Gud som tillater alt og hva som helst, som om han ikke bryr seg om noe av det vi gjør...

Hvilken Gud tror jeg på? Eller du...?
Jeg tror på en Gud som ER, både den gang og nå. Jeg blir stum i øyeblikk som dette og innser at Gud er så mye mer enn jeg klarer å forstå. En Gud som elsker, men som også vil ha respekt.

Nå ble du kanskje like provosert og sjokkert som meg når du leste dette, og undres kanskje over om dette er en Gud å tro på? Mitt svar er i alle fall et klart JAAA, for Gud er også mer enn denne episoden. Jeg forstår den ikke, men dette er ikke det eneste bildet jeg har av Gud. Heldigvis :-)

Paulus skriver til Efeserne;
  7 I ham har vi forløsningen
        som ble vunnet ved hans blod,
        tilgivelse for syndene.
        Så stor og rik er hans nåde,
   
  8 som han i rikt mål har latt oss få.

Og jeg må jo innrømme at spranget er stort mellom moseboken og efeserbrevet. Men så har det hendt mye mellom de to epokene også...

Kjære Gud - i dag fikk jeg mye å tenke på.
Når jeg skrev disse siste ordene, var det som om Den Hellige Ånd minnet meg på noe annet Paulus skrev;
 6 Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. (Fra Fil.4)


AMEN


onsdag 22. mars 2017

Luk 9;1-27

Jesus sender ut de 12 i dagens kapittel. Av en eller annen grunn stoppet jeg opp ved denne starten;

1. Han kalte sammen de tolv og gav dem myndighet over alle onde ånder og makt til å lege sykdommer. 

Det jeg ble oppmerksom på, var at det ikke handlet om hvor stor eller sterk deres tro var, men om hva HAN gav dem.

 6 Så gikk de ut og drog fra landsby til landsby, og overalt forkynte de det glade budskap og helbredet syke.

Det må ha vært fantastisk å ta imot. Det GLADE budskap. Og alle helbredelsene måtte jo bare forsterke og bekrefte denne gleden.

V.10-17 forteller om den lille gutten som delte den lille matpakka si, og det var nok til at Jesus kunne mette flere en 5000 mennesker. Et bilde på at Jesus kan gjøre noe stort ut av det lille vi har, om vi bare våger å gi det til Ham.

V.18-27 har jeg skrevet en bloggpost om en gang. "Hvem sier folket at jeg er?" Tenk at Jesus også tenkte på det i blant... hva alle andre måtte tenke og mene...? Peter, han visste hvem han trodde på, og proklamerer "Du er Guds Messias" Og så forteller Jesus dem;

22. «Menneskesønnen skal lide mye og bli forkastet av de eldste, overprestene og de skriftlærde. Han skal bli slått i hjel, og den tredje dag skal han oppstå.» 

Det står ikke noe om hvordan de reagerte eller hva de sa. Kanskje de bare ble stående og undre seg på hva han mente...? Ja, kanskje de ikke forstod det før det hele var over...? Ville ikke vært så rart egentlig :)

Jesus - takk for at du var villig til dette, og for det LIVET dette gir meg. Ja, takk for alt du gir. Hjelp meg å se hva jeg har i Deg.

tirsdag 21. mars 2017

Fork 2

Til forrige kapittel i Forkynneren skrev jeg at det ser ut til at kong Salomo har det tungt. I dag vil jeg si at han er deprimert...
Jeg sa i mitt stille sinn:
        Nå vil jeg prøve gleden
        og nyte det som er godt!
        Men også dette var tomhet.
   
  2 Om latteren sa jeg: «Den er tåpelig»,
        og om gleden: «Hva skal den tjene til?»
 17 Da ble jeg lei av livet,
        for jeg mislikte det som skjer under solen.
        Alt er tomhet og jag etter vind.
   
 18 Jeg ble lei av alt mitt strev,
        alt slitet jeg har hatt under solen.
 23 Alle hans dager er fulle av smerte,
        og alt det han driver med, bringer sorg.
        Ikke engang om natten
        faller hans hjerte til ro.
        Også dette er tomhet.
 

Han hadde alt, kong Salomo, og det forteller han også om i dette kapitlet. Han forteller om alt han har gjort av storverk, all rikdom han har skaffet seg og 
 Jeg skaffet meg sangere og sangerinner
        og det som er mennenes lyst,
        kvinner og atter kvinner.
(v.8)
Ja, det får'n si. Hele 1000 ble det faktisk....

Men alt dette til tross, kong Salomo fant ut at det ikke hadde all verdens verdi, selv om mange tror det, og jager etter det (rikdom og lykke...)

"Også dette er tomhet" skriver kong Salomo rett som det er, men i slutten av dette kapitlet kom det plutselig en annen vri som jeg både smilte og ble takknemlig av;
24 Det beste et menneske kan gjøre
        er å spise og drikke
        og unne seg gode dager
        midt i alt sitt strev.
        Men jeg fikk se at også dette
        kommer fra Guds hånd.
   
 25 For hvem kan spise og være glad
        uavhengig av ham?

Siste ord i dette kapitlet var likevel akkurat hva kongen følte denne tiden.... tomhet og jag etter vind.

Jeg er i alle fall glad for at jeg kan få være i Guds hånd, i både strev og glede.


mandag 20. mars 2017

1.Tim 1

Virkelig artig å lese åpningen av dagens kapittel. Det er ingen tvil om at Paulus er svært glad i denne mannen.

 2 hilser Timoteus, sin ekte sønn i troen.

Siden kommer Paulus med formaninger til menigheten i Efesos. Og han kan få sagt det også, må jeg si :-D

 5 Men målet for dette påbud er den kjærlighet som springer fram av et rent hjerte, en god samvittighet og en oppriktig tro.  6 Noen har forvillet seg bort fra dette mål og har havnet i tomt snakk.  7 De vil være lovlærere, men forstår verken det de selv sier eller de spørsmål de uttaler seg så selvsikkert om.

Paulus deler også i dette kapitlet, sitt vitnesbyrd, og sin takknemlighet til Gud.

 16 Men når jeg fikk barmhjertighet, var det for at Jesus Kristus først skulle vise hele sin tålmodighet på meg, til et forbilde for dem som senere skulle komme til tro på ham og få evig liv. 17 Han som er konge i evighet, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, ham være pris og ære i all evighet! Amen.

lørdag 18. mars 2017

Esekiel 23

Nok et kapittel med domsord gjennom profeten Esekiel. Denne gangen er der det over Samaria og Jerusalem, som omtales som "to søstre" og deres utroskap.

  5 Ohola (Samaria) drev hor enda hun var min. Hun lengtet etter sine elskere, assyrerne, og de kom til henne. 
 11 Dette så hennes søster Oholiba (Jerusalem). Likevel var hun verre med sin lengsel og sitt horeliv enn søsteren. 

De gjorde det som var galt - ja, de til og med lengtet etter det....
En lengsel som fikk alvorlige konsekvenser. Dommen beskrives ganske dramatisk..

Vi mennesker lar oss så lett påvirke av det som er rundt oss. Det jeg forstår ut fra teksten er at de vendte Gud ryggen og tilba andre guder, til og med guder som krevde deres barn som offer (v.36-39) Hvordan kunne de velge dette framfor Gud med sine løfter?
Det kan jeg verken se eller dømme - for jeg var ikke der...i deres miljø og kultur. Men fra mitt ståsted virker det helt utrolig.

Om jeg skulle tenke på noe ut fra denne teksten, så måte det være akkurat dette at de lengtet etter det som var galt. Gjør ikke vi også det i blant...?
Jeg kan ta et kanskje dårlig eksempel, men som viser litt av hva jeg tenker på. Mitt kosthold.... Jeg innbiller meg at det beste for meg akkurat nå, er å slappe av i sofaen med en pose potetgull og et par sjokolader. Jeg "fryder meg" over å ødelegge helsa (grøss)

Vi hører en del om hvor viktig det er å leve i NUET, her og nå, og ikke i fortid eller fremtid. Men om jeg bare lever NÅ, uten og ta med fortid og fremtid, da lever jeg farlig. Det jeg lengter etter her og nå, kan vise seg å være helt bak mål. 

Det er ikke så lett å velge rett. I alle fall ikke utfra følelser! Så i dag velger jeg å be deg Herre, om hjelp til mine valg!!

 Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene:
        Hvor skal min hjelp komme fra?
   
  2 Min hjelp kommer fra Herren,
        han som skapte himmel og jord.
   
  3 Han lar ikke min fot bli ustø (Fra salme 121)


 7 Jeg priser Herren, som gir meg råd;
        ja, også om natten får jeg
        rettledning i mitt indre.
   
  8 Alltid har jeg Herren for øye;
        han er ved min høyre side,
        jeg skal aldri vakle.
   
  9 Derfor er det glede i mitt hjerte
        og jubel i min sjel;
        ja, også min kropp kan være trygg.
   
 10 Du overgir meg ikke til dødsriket,
        du lar ikke din trofaste tjener gå til grunne.
   
 11 Du lærer meg livets vei.
        For ditt åsyn er det en fylde av glede,
        ved din høyre hånd en evig fryd. (Salme 16)







tirsdag 14. mars 2017

Salme 73

Dagens salme . Jeg har hørt noen prekner også, rundt denne salmen. 
Et velkjent tema, der den starter med noen grublende refleksjoner :-D

Sannelig, Gud er god mot Israel,
          mot dem som er rene av hjertet.
   
  2 Men jeg var nær ved å snuble,
          foten holdt på å gli ut.
   
  3 For jeg var misunnelig på de hovmodige,
          jeg så at det gikk de urettferdige vel....


 11 De sier: «Hvordan skulle Gud vite om det?
          Har Den høyeste kjennskap til noe?»    
   
 12 Slik er de urettferdige,
          de er alltid trygge og øker sin rikdom. 
   
 13 Forgjeves har jeg holdt hjertet rent
          og vasket hendene i uskyld...


Denne sammenligningen er vel ikke så ukjent? Og helt ærlig, så har vel de fleste av oss innsett at verden ikke er rettferdig... Livet rammer oss forskjellig. Både blant de som tror og de som ikke tror.

Men her ble salmisten også rammet av mismot. Som om han begynte å tro at det ikke var noe vits i å streve eller søke Gud. 
Han skriver sitt tunge sinn av seg, og mens han skriver oppdager han hva han holdt på å miste. Eller sagt på en bedre måte; han oppdager på nytt hva han har!
Akkurat slik har jeg det også i blant! Jeg kan starte skrivingen nokså tungt, så er det som om Den Hellige Ånd er med meg underveis og åpner hjerte og sinn så jeg oppdager på nytt at Gud er trofast og god!

21 Så lenge jeg var bitter i hjertet
          og det stakk i nyrene,
   
 22 var jeg dum og visste ingen ting,
          som et fe var jeg mot deg
   
 23 Men jeg blir alltid hos deg,
          du har grepet min høyre hånd
   
 24 Du leder meg med ditt råd,
          og siden tar du imot meg i herlighet.


 28 Men for meg er det godt å være nær Gud.
          Jeg har tatt min tilflukt til Herren Gud.
          Jeg vil fortelle om alle dine gjerninger.

mandag 13. mars 2017

1.Krøn 6

Hele dagens kapittel er tilegnet Levis slekt. Mange navn, og beskrivelser av deres tjenester ved Guds hus og deres bosteder. De hadde blant annet som tjeneste å være tempelsangere. De var mange, et stort mannskor som jeg gjerne skulle hørt :-D

Ellers var det ikke så mye jeg la merke til mellom alle navn i dag...

Om jeg skulle tenke på noe i dag, så måtte det være takknemligheten over sangen - at Gud skapte det slik at vi kan lage sang og musikk. 

Jeg er så heldig å få være med i to kor. Det ene er et "blanda kor" som synger nokså blanda. Akkurat nå er det flere  disney-sanger. Virkelig moro!! Men å få være med i lovsang og tilbedelse gir noe ekstra. Det hjelper å åpne hjertet for Gud, og det er godt å lovsynge Gud.

søndag 12. mars 2017

4.Mos 14

I forrige kapittel hørte vi om de 12 speiderne som skulle speide ut det lovede landet. To av dem så hvor fantastisk landet var, rik på alt som var godt :-) Men de ti andre så bare problemene som var i veien for disse godene. Ikke så rart da at det var disse som "vant folket" Og det igjen gjorde det absolutt ikke lett å overbevise om sitt syn. 

"Mismot tærer på marg og ben" skrev kong Salomo senere, og det kan vi i alle fall se her;
Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?» 4 Og de sa til hverandre: «Vi velger en leder og drar tilbake til Egypt!»

Da var de langt nede, når dette ble et ønske...!

Josva og Kaleb prøvde så godt de kunne. For en forskjell de utgjorde!!

 6 Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som begge hadde vært med og utforsket landet, flerret klærne sine  7 og sa til hele Israels menighet: «Det landet vi dro gjennom og utforsket, er et svært godt og innbydende land.  8 Om han har sin glede i oss, fører Herren oss inn i dette landet og gir det til oss, et land som flyter av melk og honning. 9 Gjør bare ikke opprør mot Herren! Dere skal ikke være redde for folket i landet, de er bare en brødbit for oss. Deres skygge har vendt seg bort fra dem, men Herren er med oss. Vær ikke redde for dem!» 

Det skjer mye i dette kapitlet. De gjør opprør, men Gud stopper dem og vil til og med utslette dem og bare spare Moses. Men Moses går i forbønn for dem, og Gud tilgir dem. Deres manglende tro på Gud (til tross for alle under og tegn de har sett..) får konsekvenser.

30 Ingen av dere skal komme inn i landet som jeg med løftet hånd sverget at dere skulle få bo i – ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn. 31 Men småbarna deres, som dere mente ville bli fiendens bytte, dem skal jeg føre inn. De skal lære å kjenne landet som dere vraket. 
(Og slik ble det)

Slutten på kapitlet er ganske trist. Da de oppdaget at Gud faktisk hadde tenkt å gi dem landet, sørget de dypt og bestemte seg for å gå likevel. Men nå hadde jo Gud sagt at de ikke skulle få det pga deres manglende tro. Da de likevel gikk - skjedde det de hadde fryktet... 

Du kan vel si det sånn at deres tro ble sann.

Egentlig er dette et skremmende kapittel. Det er så forståelig at de tvilte, selv om jeg syntes det er utrolig at de ville tilbake til Egypt. Deres frykt var reel.
Men på den annen side - de hadde jo sett hvor mektige undere Gud hadde gjort, så hva var det som gjorde at de mistet sin tro?

Jeg kom på en sang :-D "Se på Jesus, jeg vil løfte mitt blikk, å se på ham slik som han er" Det er oppfordringen vi har fått, når det stormer rundt oss. Som da Peter gikk på vannet... når han så bølgene sank han, men når han så på Jesus kunne han gå på vannet.

Vi vil også møte på ting som skremmer oss i livet. Det trenger ikke å overvelde oss, om vi våger å ha tro til Gud. Det er ikke så lett når det røyner på, men det er mulig. Gud ønsker til og med, at vi kommer til ham, og søker ham!

lørdag 11. mars 2017

Luk 8;26-56

I denne delen av Luk 8 får vi tre sterke historier. Historier det er få som opplever...

I den første historien møter vi en mann som er besatt av mange onde ånder. Å lese hvordan han levde.... han må ha hatt det helt forferdelig - det er ikke et sterkt nok ord egentlig... Han levde i et helvete, det er det ingen tvil om. 

Dette er en sterk historie - men det minner også om at mange har opplevd opprivende historier, ikke bare på grunn av onde ånder, men på grunn av mennesker som trodde at det var noe som ikke var, og som har skadet mer enn de hjalp....
Også finnes det gode historier om folk som fikk hjelp. Uansett er dette ikke noe lett tema. Om jeg skulle legge vekt på noe, så måtte det være JESUS, og hans måte å møte menneskene på. Uansett hvordan de hadde det. Jesus hadde noe godt å gi dem.

De neste to historiene henger sammen. Det visste jeg forresten ikke før jeg hørte en preken om dette for et par år siden. For jeg hadde hørt dem hver for seg tidligere.
Om kvinnen som gjennom 18 år hadde en blodsykdom...

og en synagogeforstander som opplevde at datteren er døende.
Disse to - som var i hver sin ende av den menneskelige verdifaktoren - møtte Jesus samtidig. En som var utstøtt pga sin sykdom (hun ble sett som uren) og egentlig ikke hadde lov til å være nær andre - og en med makt og anseelse, Disse to kommer til Jesus samtidig. Jesus bryr seg om dem begge. 

Det som er interessant, er at Jesus bruker tid på kvinnen de mener er uren - og kaller henne sin datter. Dette mens den "viktige" mannen venter fortvilet på hjelp til sin døende datter. Det er som om Jesus vil fortelle den høyt ansette mannen; "Denne kvinnen er like viktig for meg, som din datter er for deg"

Og som om ikke dette var nok, så kommer budskapet mannen har fryktet... de kommer og forteller ham at datteren døde mens de ventet... Han kunne ha blitt bitter, ja rasende kanskje også...? Men heldigvis valgte han å tro på Jesus, også nå. 

Jesus brydde seg om dem begge, og de fikk begge oppleve Hans helbredelse. Og kanskje flere av de som var rundt, lærte noe om verdier...? 

DU er verdifull :-) ikke minst i Guds øyne!