onsdag 18. oktober 2017

2.Krøn 13

Dagens kapittel er spennende, selv om det også er ganske sørgelig.... Kampen som beskrives er nemlig mellom Juda og resten av Israel. Landet som egentlig skulle være helt, men som ble delt. 

Det som gjør det spennende, er å se forskjellen på valgene deres. Mens lille Juda stolte på sin Gud, stolte resten av Israel på egne håndlagde guder og sin egen styrke. 
I tro sier Juda;

 10 Men vår Gud er Herren, og vi har ikke gått bort fra ham. De prestene som tjener Herren, er Arons etterkommere, og levittene har også sin tjeneste. 11 Hver morgen og hver kveld bærer de fram brennoffer for Herren og velluktende røkelse og legger fram skuebrød på det rene bordet. Og hver kveld tenner de lampene på gull-lysestaken. For vi retter oss etter Herren vår Guds påbud; men dere har gått bort fra ham. 12 Se, Gud er med oss, og han er vår fører. Vi har hans prester blant oss, og de skal blåse i trompeter når vi går til strid mot dere. Israelitter, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud! For det skal ikke lykkes dere.

Lille Juda hadde stor tro. Kampen ble stor og skremmende, men de visste hvem de skulle gå til

 13 Imens hadde Jeroboam latt en bakholdsflokk gå utenom judeerne og komme bak dem, slik at de hadde hæren foran seg og bakholdet i ryggen. 14 Da judeerne snudde seg og fikk se at de hadde fiender både foran og bak seg, ropte de til Herren. Prestene blåste i trompetene, 15 og mennene satte i et høyt rop. Med det samme hærropet lød fra Juda-mennene, laget Gud det så at Jeroboam og hele Israels hær ble slått av Abia og judeerne.

Jeg kjenner jeg blir rørt og stolt, selv om dette også er en trist historie. Den forteller likevel først og fremst om hvem Gud er, og at HAN er verdt å følge. En Gud som er på vår side, både i kamp og i glede. 

Herre, i dag ber jeg for de som kjemper, på den ene eller den andre måten. La dem få kjenne styrken og visdommen fra deg!

tirsdag 17. oktober 2017

5.Mos 12

1. Dette er de forskrifter og bud som dere skal legge vinn på å leve etter i det landet som Herren, dine fedres Gud, vil gi deg til eiendom, så lenge dere lever i landet.

Det er Moses som fortsetter sin tale til folket. Igjen gikk min medfølende tanke til Moses som visste at han selv ikke skulle få oppleve landet. Men en ny tanke dukket opp. Jeg tror ikke Moses stod der og syntes synd på seg selv, selv om han mottok budskapet med sorg. Nå tror jeg han stod rak i ryggen og talte med kjærlighet og omsorg for folket. Ja kjærlighet til sin Gud også tror jeg. Han kjempet jo Guds sak og ledet Guds folk.

 søk til det stedet Herren deres Gud velger ut blant alle deres stammer, hvor han vil la sitt navn bo. Dit skal du komme.  6 Og dit skal dere bringe brennoffer og slaktoffer, tiender og avgifter, løfteoffer og frivillige offer og de førstefødte dyr av storfeet og småfeet. 7 Der skal dere holde måltid for Herren deres Guds åsyn og glede dere sammen med deres familier over all vinningen av deres arbeid, som Herren din Gud har velsignet deg med.

Moses fortsetter å formane folket om hvordan Gud vil at de skal leve, og hva de må ta seg i vare for. 

Hva kan jeg lære av dagens kapittel?
Jeg tenkte igjen på Moses. Har blitt glad i den karen etter alle disse kapitlenene :-D Jeg kom på at det løfteslandet de nå var på vei inn i, det var jo bare en forsmak på hva som venter både Moses og oss. Selve himmelen! Moses, du har fortsatt noe fantastisk i vente!! Eller kanskje du allerede er der og venter på oss?

mandag 16. oktober 2017

Luk 22;39-70

39 Så gikk han ut og tok veien til Oljeberget, som han pleide, og disiplene fulgte ham. 40 Da han kom dit, sa han til dem: «Be om at dere ikke må komme i fristelse!»

Slik starter dagens kapittel del. Jesus vet hvilken lidelse som ligger foran ham, og likevel er det disiplene, og omsorgen for dem, han tenker på. 

Han hadde omsorg for andre, men heldigvis så var det også noen som hadde omsorg for ham :-D
 42 «Far, om du vil, så ta dette beger fra meg! Men la din vilje skje, ikke min.» 43 Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham. 

Jesus kommer tilbake til disiplene, og fortsatt er hans omsorg for dem der. Så var det også for disiplene og oss at Jesus var villig til å lide, dø og oppstå.

Så kommer en vanskelig del av historien; Judas som forråder Jesus. 

 49 De som var med Jesus, skjønte hva som ville skje, og spurte: «Herre, skal vi gripe til sverd?» 50 Og en av dem hogg etter øversteprestens tjener, så det høyre øret ble kuttet av. 51 Men Jesus sa: «La være med det!» Og han rørte ved tjenerens øre og leget det. 

"De forstod hva som ville skje" - men egentlig forstod de bare en liten del. Tenk at Jesus også i den situasjonen, er en som helbreder andre! DET er min JESUS!

Så kommer den kjente historien om Peter.
 61 Da vendte Herren seg og så på Peter, og Peter husket det Herren hadde sagt til ham: «Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger.» 62 Og han gikk ut og gråt bittert.
Så godt at det ikke endte her! Fantastiske Peter, vår trøst og vårt forbilde!

Så kommer Jesus for det høye råd, og de både spotter og plager ham. Han er tatt til fange, men han er likevel sterk. HAN vet hvem han ER.
 og de sa: «Er du Messias, så si det.» Men han svarte: «Selv om jeg sier det, vil dere ikke tro meg, 68 og om jeg spør, vil dere ikke svare. 69 Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved den mektige Guds høyre hånd.»

Jeg skrev om disiplene at de egentlig ikke helt forstod (etter v.48) Men deres øyne ble åpnet, og derfor har også vi fått høre evangeliet. Selv i dag kan vi bare si at vi forstår stykkevis og delt.

Jesus takk for alt du var villig til å gjøre. SÅ høyt elsket du oss, at du var villig til å gå lidelsens vei - du som er kongenes konge. 

søndag 15. oktober 2017

Daniel 11

Det kommer mange detaljer i dagens profetiske kapittel. Detaljer jeg ikke vil prøve en gang, å tolke....  Jeg vil likevel ta fram noe.

Jeg starter med dette;

27 Begge kongene har ondt i sinne. De sitter ved samme bord og taler løgn. Men deres planer lykkes ikke. For enden kommer først til den fastsatte tid.

Vi har et uttrykk som sier "Mennesker spår og Herren rår" - og det er litt av min holdning må jeg innrømme. Nå var det noe annet med gudsmannen Daniel. Han fikk syner og åpenbaringer fra Gud selv. Men når vi mennesker begynner å tolke det i ulike retninger, det er da jeg ikke helt henger med. Og jeg trøster meg med at Gud vet hva han gjør. Jeg tror også at den som holder seg nær til ham, vil forstå det de trenger å forstå. 

Det var imidlertid en ting av denne profetien som fikk meg til å tenke på at den kunne gjelde de første kristne.

 32 Dem som synder mot pakten, lokker han (den onde kongen) til frafall med glatte ord. Men det folk som kjenner sin Gud, står fast og viser det i gjerning. 33 De forstandige i folket hjelper de mange til innsikt. Men en tid blir de offer for sverd og bål, fangenskap og plyndring. 34 Mens de er i trengsel, får de litt hjelp. Men mange som slutter seg til dem, er ikke oppriktige. 35 Noen av de forstandige kommer i trengsel så de blir lutret og renset og tvettet inntil endetiden. For ennå er det en stund igjen til den fastsatte tid.

Det var mange som måtte lide og dø blant de første kristne. Selv i dag er det steder i verden hvor dette skjer. Vi ber for dem!
En annen ting som kom fram i dette verset, var de som slutter seg til de kristne. Ikke alle er oppriktige.... dessverre. Heldigvis er det ikke vår oppgave å dømme! Vi kan bare granske vårt eget hjerte og overlate alt til Ham som kan gjøre under med både mitt og andres hjerter. 


(Fra Esekiel 36)
 26 Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden. 27 Jeg lar dere få min Ånd inne i dere, og gjør det slik at dere følger mine forskrifter og tar vare på mine lover, så dere lever etter dem. 

Også i dag ønsker jeg å be for alle som tror, og ikke minst for de som forkynner Ordet for å styrke alle som tror. Enda mer ber jeg for de som lider pga dette!

Kom til å tenke på Jesu bønn her (Joh 17);
 14 Jeg har gitt dem ditt ord. Men verden har lagt dem for hat, for de er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden. 15 Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. 16 De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden.17 Hellige dem i sannheten; ditt ord er sannhet. 18 Likesom du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden. 19 Jeg innvier meg for dem, så de også skal være innviet ved sannheten. 
   
 20 Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg. 21 Jeg ber at de alle må være ett, likesom du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. 


lørdag 14. oktober 2017

Klag 1

Som bokens tittel sier, så er dette en klagesang. Eller en bønn vil jeg si. Det er en ydmyk bønn med innsikt over hva som har vært og hva som er akkurat "nå". 

 18 Herren har handlet rettferdig,
        for jeg har trosset hans bud.
        Hør på meg, alle folk,
        og se hvor smertelig jeg lider.
        Mine unge piker og gutter
        måtte gå i fangenskap.
   

   
 20 Herre, se, jeg er i nød,
        det gjærer i mitt indre.
        Hjertet vender seg i meg,
        fordi jeg var trassig og ulydig.

Jeg har lyst til å røpe allerede nå at denne klagesangen, som virkelig er en klage i nød - den er også vendt mot en Gud de fortsatt har håp til (se 3;24-26)

Det er godt å vite at vi kan komme til Gud med alle slags bønner! Også klagesanger og innrømmelser av feil og mangler. 

fredag 13. oktober 2017

2.Krøn 12

Det er en trist start på dagens kapittel. Kong Rehabam som etter å ha mistet nesten hele kongeriket (satt igjen med Juda) han satset da på Gud. Og den lille resten ble sterk. Men så leser vi;

Da Rehabeams kongedømme var sikret og hans makt var blitt sterk, forlot han Herrens lov, og hele Israel med ham. 

Kanskje han trodde han hadde klart alt dette alene, og ble "høy på pæra"...? 

Konsekvensen kom, og kongen fikk merke hva som manglet når han satset på "egen kraft". Da kongen og folket oppdaget dette, vendte de seg igjen til Gud. Og Gud bønnhørte dem. 

«Siden de ydmyker seg, vil jeg ikke utrydde dem. Snart skal jeg fri dem ut. Jeg skal ikke utøse min harme over Jerusalem gjennom Sjisjak.  8 Men de skal bli tjenere for ham, og da skal de få kjenne forskjellen på å tjene meg og å tjene fremmede kongeriker.»
Ja, de måtte likevel ta konsekvensen og smake forskjellen... 


12 Fordi Rehabeam ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg fra ham. Han ville ikke helt gjøre ende på ham. Det fantes tross alt noe godt i Juda.  
14 Rehabeam gjorde det som var ondt; for han la ikke sitt hjerte i å søke Herren.

Han var bare halvhjertet...rett og slett. Gud ønsker at vi skal være helhjertede, både overfor Gud og for mennesker. Det sier også Jesus når han svarer på hva det største budet er;

 37 Han svarte: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. 38 Dette er det største og første budet. 39 Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. (Matt.22)

torsdag 12. oktober 2017

5.Mos 11

Moses fortsetter sin tale i dagens kapittel. Tenk hvordan det må ha vært for Moses å stå der å snakke så mye om dette løfteslandet, vel vitende om at han selv ikke skulle få oppleve å gå inn i det. Jeg vet at han sørget, men likevel står han like sterk i tjenesten og forkynner og formaner for folket. 

I dag starter han med lovsang til Gud om alle hans store og mektige gjerninger. Så fortsetter han å fortelle om løfteslandet

 10 For det landet du nå går inn i og skal legge under deg, ligner ikke Egypt, det landet dere dro ut av, der du sår ditt frø og vanner ved hjelp av føttene, som i en grønnsakhage. 11 Men landet dere nå er på vei til for å legge under dere, er et land med fjell og daler. Det får vann å drikke av regnet fra himmelen. 12 Det er et land som Herren din Gud har omsorg for. Alltid hviler Herren din Guds øyne på det, fra året begynner til året slutter.

Moses formaner så videre om alle velsignelsene som kommer, dersom de følger Gud og hans bud. Og om alle forbannelsene som vil komme dersom de ikke gjør det.... (v.26-28)

Vi vet at alt vi gjør eller ikke gjør, får konsekvenser. Så på en måte er ikke Guds ord så harde her som de kan virke. Det kan virke som om Gud vil tvinge dem. Men det handler om valg. 

Har du tenkt på hvor mange valg du tar i løpet av en dag...? Jeg har ikke prøvd å telle, men jeg vet at det er mange. Helt fra valget om å stå opp av senga til valget å krype under dyna igjen. 

Hjelp meg Herre, gjennom dagen i dag, å ta de gode valgene.


onsdag 11. oktober 2017

Heb 6

Dagens kapittel ble først godt for meg, for så å bli vanskelig.... men så kjenner jeg at jeg kan legge alt i Guds igjen. Jeg skal prøve å forklare hva jeg mener.

Det startet med denne gleden;
 4 Når noen en gang er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i Den hellige ånd,  5 har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter

Spennende, ikke sant? Men så hang dette verset sammen med dette;

6 og så faller fra, da er det umulig å fornye dem så de igjen vender om. De korsfester Guds Sønn på nytt og gjør ham til spott.

Jeg har venner og familie som en gang trodde, men som i dag ikke tror. Så ordene traff vondt egentlig.

Men så ble jeg minnet om to ting. Det ene er "Hadde de virkelig fått smake og kjenne hvem Gud er?" Jeg tror ikke det. De trenger fortsatt en sterk berøring. Få kjenne og smake. 

En annen ting jeg ble minnet på, var Jesu egne ord om den fortapte sønn. Han var først barn av Gud, og levde i hans hus. Så tok han et valg og gikk. Men han tok et nytt valg, og kom tilbake. Og Guds armer var åpne.

Tok Paulus feil? Nei, jeg tror ikke det. Men om jeg skulle ordlagt meg på en annen måte, ville jeg sagt at dersom de virkelig fikk smake det Paulus først beskrev her, så ville det vært umulig å gå fra det....? Når de likevel gjør det, så tar de et reelt valg. De vet hva de velger bort...

En annen ting jeg kom på, var dette ordet fra Matt 19;
 25 Da disiplene hørte dette, ble de helt forskrekket og spurte: «Hvem kan da bli frelst?» 26 Jesus så på dem og sa: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.»

Uansett vil ikke min bekymring legge noen ting til, eller trekke noe i fra. La oss fortsette å be for de som ikke tror, også for de som en gang trodde. 

I v.11 og 12 forklarer Paulus at han skrev dette for å inspirere til å holde fast ved det de har fått. Ikke gi det fra seg. 

Til slutt skriver Paulus om Guds trofasthet og gode løfter.

Min bønn i dag er "Måtte jeg alltid ta vare på det jeg har fått, og måtte jeg vokse videre i deg Gud!"


tirsdag 10. oktober 2017

Dan 10

Dagens kapittel er virkelig spennende! Den forteller om en mektig Gud, og om engler i oppdrag.

 5 Da jeg så opp, fikk jeg øye på en mann som var kledd i lin og hadde et belte av Ufas-gull om livet.  6 Kroppen hans var som krysolitt, ansiktet skinte som lynet, og øynene var som flammer; armene og bena så ut som skinnende bronse. Når han talte, lød røsten hans som larmen av en stor folkemengde.

Når jeg først leste disse ordene, tenkte jeg at det kunne være Jesus som stod der foran Daniel. Men det kan også være en av hovedenglene...? Jeg er ikke god på dette, og skal ikke prøve å påstå noe heller. Men at dette er fra himmelens Gud, ja det tror jeg på. Og jeg aner litt av uttrykket jeg har undret på noen ganger .... en "fryktingytende" Gud... Tror jeg hadde blitt skremt jeg også, om en slik fyr stod foran meg. 
Beskrivelsen Daniel kommer med, ligner litt på den vi ser i åpenbaringen også (Åp.1;12-16)

Et skremmende syn, og en sterk røst. Men ordene er både trøstende og milde.

  12 Så sa han til meg: «Vær ikke redd, Daniel. For fra den første dagen du satte deg fore å vinne forstand og ydmyke deg for din Gud, er dine ord blitt hørt; og på grunn av dine ord er jeg kommet. 

Legg merke til hvilken kraft det har vært i Daniels bønner. 

De neste versene forteller om engler i oppdrag. Jeg kjenner ikke hele denne historien, men det er så spennende å se hvordan himmel og jord henger sammen. Det er mye mellom himmel og jord vi ikke ser. 

 13 Fyrsten over Perserriket gjorde motstand mot meg i 21 dager. Da kom Mikael, en av de fremste høvdingene, og hjalp meg. Jeg forlot ham der hos perserkongen. 14 Nå er jeg kommet for å la deg få vite hva som skal hende folket ditt i de siste dager. For dette er enda et syn som gjelder de dagene.»

Daniel blir fortsatt skremt av dette synet, og kjenner hvordan han blir svakere og svakere. Da kommer på nytt trøstende og styrkende ord;
 18 Han som lignet et menneske, rørte ved meg enda en gang og styrket meg. Han sa: «Vær ikke redd, du som er elsket av Gud. Fred være med deg! Vær frimodig og sterk!» Og mens han talte med meg, fikk jeg styrken tilbake, og jeg sa: «Tal, herre! For du har styrket meg.»


Fantastisk! En Gud som SER hele Daniel (og HELE deg og meg :-)

De siste versene forteller mer om det som skjer i himmelrommet. Spennende!

Jeg kom til å tenke på Paulus sine ord i efeserbrevet, om å ta på Guds fulle rustning. Husker du en av grunnene?

Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! 11 Ta på Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens lumske angrep. 12 For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.  (Ef.6)

Når jeg leser Daniels bok i dag; tenk hvilken hær vi kjemper SAMMEN med! Wow

mandag 9. oktober 2017

Salme 91

Jeg har gledet meg til dagens salme, for den er kjent og GOD. En lovsang om Guds omsorg og trofasthet. Den åpner med en hyllest, en takk og så en lovsang til Guds løfter

 2 han sier til Herren: «Min tilflukt og borg,
        min Gud som jeg setter min lit til!»
4 Han dekker deg med sine fjær,
        under hans vinger finner du ly.
        Hans trofasthet er skjold og vern.
 11 For han skal gi sine engler befaling
        om å bevare deg på alle dine veier.
   
 12 De skal bære deg på hendene,
        så du ikke støter foten mot noen stein.

Så skjer det noe spennende. Gud svarer på denne lovsangen;

  14 «Jeg berger ham, for han holder seg til meg;
        jeg gir ham ly, for han kjenner mitt navn.
   
 15 Når han kaller på meg, svarer jeg;
        jeg er med ham i nød og trengsel,
        jeg frir ham ut og gir ham ære.
   
 16 Jeg metter ham med mange dager
        og lar ham se min frelse.»

Jeg kjenner meg litt igjen med salmisten. Å lese Ordet, eller sette av denne morgenstunden, kjennes som en dialog med Gud. Han svarer meg gjennom Ordet sitt. Og i blant gjennom mine tanker. Så barnslig er min tro :-D og tillit til Gud. Han er jo både i Ordet og i meg. 

Nydelige Ord om tro og tillit, håp og løfter, i dagens salme.
Gud velsigner dere og bevarer dere. Gjennom dagen, gjennom uka, gjennom året - ja hele livet. 

Og se, jeg (Jesus) er med dere alle (slags) dager inntil verdens ende.
(Matt 28;20)