tirsdag 17. januar 2017

2.Kong.17;24-41

Dagens avsnitt handler om Samaria, og gudsdyrkelsen der. Den var visst veldig "blanda drops"... Egentlig ikke så rart, for de som bodde der kom fra mange ulike steder, etter at Israelittene som bodde der var blitt jaget... Alle nykommerne hadde med seg guder hjemmefra. 

Da står det noe rart...

25 Den første tiden de bodde der, fryktet de ikke Herren. Derfor sendte Herren løver iblant dem, og løvene drepte mange av dem.

Var det for å straffe dem, eller få dem til å våkne opp? Eller er det bare noe jeg ikke forstår..? De som bodde der trodde antagelig at det var en blanding av begge deler?

«De folkene du førte bort og lot bosette seg i Samarias byer, de vet ikke hvordan landets gud skal dyrkes. Han har sendt løver inn iblant dem, og de dreper dem fordi de ikke vet hvordan landets gud skal dyrkes.» 27 Da gav assyrerkongen denne ordre: «Send en av de prestene dere har ført bort fra landet! La ham dra av sted og bosette seg der, og så skal han lære folk hvordan guden i landet skal dyrkes.» 


Dessverre hadde det lite virkning. Nå står det ikke så mye mer om løver, men det står dette om folkene i Samaria;

39 Bare Herren deres Gud skal dere frykte; så vil han fri dere fra alle fiendene deres.» 40 Men de ville ikke høre på Herren. De bar seg at på samme vis som før. 41 Så fryktet nok disse fremmede folkene Herren, men dyrket samtidig sine gudebilder. Og deres barn og barnebarn har gjort likedan som sine fedre helt til denne dag.

Det ser faktisk ut som om de trodde de kunne ha begge deler. 

Det er kanskje ikke så ukjent fenomen egentlig.... det med religion og kultur - om man skal være ærlig.

Kjenner jeg får et hjertesukk som kong David hadde;
  23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,
        prøv meg og kjenn mine tanker.
   
 24 Se om jeg er på den onde vei,
        og led meg på evighetens vei.

Salme 139;23-24

Luk 5;17-26

Du kan lese historien om den lamme mannen her;

Han var lam og lå i sengen. Det står ikke så mye om ham egentlig, men heldigvis hadde han gode venner! Så jeg ser for meg at det er en mann som til tross for sitt handicap, kjenner seg velsignet som har disse vennene. Hvor lenge mannen har vært lam vet jeg heller ikke. Kanskje det ikke var så lenge siden han ble lam? Og både han og vennene kjenner på fortvilelsen over det som har skjedd?

Uansett er det så flott å lese om disse vennene som sto ved hans side også nå!! Og når de hører at Jesus er i nærheten, da trår de til med alt de har. De gir ikke opp av all folkemengden som står der heller. Det er helt fullt av folk. Både i og utenfor huset, og de kunne fort ha tenkt at det var nytteløst. Tenk om de hadde gitt opp og snudd? Nei, de ga seg ikke, og fant nye løsninger. De gikk opp på taket og laget et hull der (vel vitende om at de sikkert ville høre, og at de ville få en jobb å gjøre etterpå....) 

Når mannen så har kommet ned foran Jesus, så ser Jesus på ham og sier "Dine synder er tilgitt" Vi leser videre at fariseerne reagerer og tenker at "Det der er det da bare Gud som kan si?!"

Jeg lurer på om de vennene på taket reagerte også? For om det hadde vært meg som var en av dem, så ville jeg tenkt "Hei - det var ikke DET vi ønsket nå?!"
Men vet du hva jeg tror? At Jesus så mannen sitt hjerte. Han så alle hans tanker og grublerier. Ja, kanskje han til og med trodde at det var hans skyld at han var lam? Noe han ble straffet for liksom...?Det er faktisk noen som går å tror på slikt. Tenk hva ordene fra Jesus munn kunne gjøre for å helbrede mannens hjerte! Minst like viktig som det som etterpå skjer! Han blir helbredet i beina. 


Og for en lykke! Først og fremst for den lamme, men også for hans venner. Jeg syntes jeg ser dem for meg, der de danser og gråter av glede. Og alle andre som stod rundt ble slått av undring.

23 Hva er lettest å si, enten: Dine synder er deg tilgitt, eller: Stå opp og gå? 24 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vendte han seg til den lamme – «så sier jeg deg: Stå opp, ta båren og gå hjem!»25 Og straks reiste mannen seg for øynene på dem, tok båren han hadde ligget på, og gikk hjem med lov og takk til Gud. 

Jeg smiler litt av disse ordene også; "Hva er lettest å si...?" Jeg vet i alle fall hva som hadde vært lettest for meg å si (selv om det i blant kan være like vanskelig ... ) men for Jesus var det ingen forskjell på det. 

En liten ting til slutt. Da fariseerne reagerte og tenkte sitt, står det at Jesus visste hva de tenkte. Han kan både høre og se våre tanker.
Nå hender det nok i blant av vi kan lese en og annens kroppsspråk, og derav gjette noen tanker. Men Jesus høre våre tanker, både på godt og vondt. Selv tanker uten ord. Tanker som bare er et rot av følelser. 


Noen vil kanskje føle at det er skremmende, at Han kjenner og vet alt. Men for meg ligger det hvile i det. Jeg trenger ikke stresse med å skjule eller prøve å unngå eller slikt. Jeg er den jeg er, på godt og vondt. Og Han kjenner HELE meg. Og enda elsker han meg (OG DEG)




Luk 5;1-26

Dagens kapittel starter med en helt spesiell fisketur. De hadde fisket hele natten uten å få fisk, og nå hadde de gitt seg og holdt på å skylle garna. Men så sier Jesus at de skal dra ut og prøve en gang til. 

 5 «Mester,» svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ingenting fått. Men på ditt ord vil jeg kaste noten.»  6 Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at noten holdt på å revne.  

"På ditt ord" - jeg har hørt denne historien mange ganger, og da tenkt på at de stolte på Jesus og handlet i tro. Men i dag ser jeg mer på det at Jesus SA at de skulle gjøre det. Det var ikke bare noe de gjorde i "Jesu navn" og stolte på at DA skulle det skje. Nei, "på ditt ord" - altså var det et helt personlig oppdrag, gitt av Jesus selv. Og på DET ordet gikk de. Jeg tror ikke fangsten ville blitt like stor, om de dagen etter gjorde det samme "i tro på Jesu navn" - forstår du forskjellen?

Kanskje noen vil protestere og si at vi har både Ordet og løftene på at vi kan be om hva vi vil i Jesu navn. Jeg vil ikke ta fra noen troen på det. Men i blant kan det bli stress rundt slikt, som igjen tærer på troen. Jeg tror det er like viktig å hvile i Jesus og øve på å lytte til Hans Ord. Vente på den rette tid kanskje..?
Jesaja 50:4 sier "Hver morgen vekker han mitt øre, så jeg kan høre på disiplers vis" Så det er håp! Vi kan be om dette :-D

Jesus har også sagt at vi skal be, så det skal vi absolutt ikke slutte med mens vi hviler :-D For Guds vilje er stor, og hans kjærlighet enda større. Det ser vi ikke minst i neste del av dette kapitlet;

«Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.» 13 Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil,» sa han, «bli ren!» Med det samme var spedalskheten borte. 


15 Men ryktet om ham spredte seg bare enda mer, og store flokker strømmet til for å høre ham og bli helbredet for sine sykdommer. 16 Men selv trakk han seg ofte tilbake til ensomme steder og bad der.

Så godt at Jesus viser oss dette! Det er en tid for alt. En tid for å arbeide og tjene, og en tid for å hvile og be.

Historien om den lamme mannen som fikk hjelp av vennene sine til å møte Jesus, og så ble helbredet - det er en historie jeg gjerne deler! Den forteller MYE, om hvor viktig det er med venner, det å hjelpe hverandre. Men det er så mye mer som kommer fram i historien. Tror jeg må ta en egen ploggpost på det. Om du vil, kan du lese den her.



mandag 16. januar 2017

Esekiel 10

Overskriften på dagens kapittel er trist "Herrens herlighet forlater templet" Må innrømme at det vekket noen tanker om min egen bekymring for dagens menigheter. Det er jo dessverre en del som opplever at menigheten bare forsvinner.... men heldigvis er det også noen som vokser!

Som sagt, det var en trist overskrift. Men jeg forstod ikke så mye av kapitlet ellers.

Jeg er absolutt fascinert av Esekiel, men jeg klarer ikke å henge med i alle hans syner, eller forstå hva han egentlig deler. I alle fall ikke til nå. Jeg fikk lyst til å dele noe av dette i mine øyne, litt rare...


 12 Over hele kroppen til skikkelsene, på ryggen, hendene og vingene, og likedan på de fire hjulene, var det fullt av øyne rundt omkring. 13 Jeg hørte at hjulene ble kalt hjulverk. 14 Hver av skikkelsene hadde fire ansikter. Det første var et kjerubansikt, det andre et menneskeansikt, det tredje et løveansikt og det fjerde et ørneansikt. 

Jeg googlet litt på dette tema og oppdaget at det er en del som har prøvd å male dette, så jeg er sikkert ikke den eneste som er fascinert av det. 


Det åndelige perspektivet...? At Gud er stor, mektig, og langt over min fatteevne. Men DET visste jeg jo... :-)  Jeg kan også forstå hvorfor flere av Guds menn har bøyd seg skjelvende og redd for de mektige syn de har hatt - men så har de blitt møtt med ordene "Frykt ikke"

Tenker bl.a. på Daniel (Daniel 10;7-12) og Johannes (Åp 1;17)


Ord 25

Overskriften i dagens kapittel er "Det gjelder å styre sitt sinn" Det å styre tankene sine er ikke alltid like lett.... Det er som om de bare strømmer på fra alle kanter, og i blant blir jeg slått ut av dem...rett og slett.

Men Salomo og mange andre, kommer med gode råd. Det er faktisk mulig å styre dem, ta tak i det, og bestemme seg for.  

Paulus snakker til og med om å "ta hver tanke til fange" .(2.Kor 10;5)

Jeg kjente også igjen noen av Jesu ord (Luk.14;7-11) fra Salomos Ordspråk i dag.
 6 Brisk deg ikke i kongens påsyn,
        og still deg ikke på stormenns plass.
   
  7 For det er bedre at de sier til deg:
        «Kom og sett deg her oppe!»
        enn at de flytter deg ned for en høvding.
        Hva du enn har sett med egne øyne,



Også disse versene er som å høre Jesus, som snakket om å elske sine fiender (Matt.5;44)
 Absolutt ikke lett, men han visste det ville være virkningsfullt - både for meg selv og for den som måtte være min fiende... Kong Salomo sier her;
21 Er din fiende sulten, så la ham få mat,
        er han tørst, så gi ham vann.
   
 22 Da samler du glødende kull på hans hode,
        og Herren vil lønne deg for det.





søndag 15. januar 2017

2.Kong.17;1-23

Er det noe jeg finner mange steder i gamle testamentet(også i dagens kapittel), så er det at Israel fikk "som fortjent" De ble straffet når de tjente andre guder, eller levde i synd. Når de tjente Gud ble de velsignet, og Gud gjorde store ting blant dem. Likevel falt de stadig fra, og gjorde som "alle andre"

 De fryktet andre guder  8 og fulgte skikkene hos de folkene som Herren hadde drevet ut for israelittene, og bar seg at som kongene deres hadde gjort. 

Er det ikke ofte slik i dag også egentlig? At det letteste er å gjøre som alle andre? 
Og når det gjelder troen på Gud, er det lettere å tenke på hva jeg fortjener og ikke fortjener (det oser jo gamle testamentet av...) enn å tenke på nåden i Kristus.

Det er godt å tenke på den, og ta i mot den (ikke minst!) Men det å gjøre seg fortjent til noe, ligger i vår kultur. Mye av hverdagen er preget av det, så det er lett å pense det inn på troen også. Men troen på Gud, og frelsen - den er det umulig å gjøre seg fortjent til. Alt er av nåde

18 Herren ble meget vred på israelittene og støtte dem fra seg. Bare Juda-stammen ble igjen. 19 Men heller ikke Juda holdt de bud som Herren deres Gud hadde gitt. De fulgte de skikker som israelittene hadde innført. 20 Derfor forkastet Herren hele Israels ætt. Han fór hardt fram mot dem, overgav dem til ransmenn og kastet dem fra seg til slutt.

Trist å lese, om det var aldri så fortjent. Kan selvsagt spørre "Men hva skulle han gjøre...?" Det gode å tenke på midt oppi alt dette, var at Guds kjærlighet til dem var så stor at han aldri klarte å gi dem opp likevel. 

Jeg kom plutselig på en gammel sang "Gud, du er ikke i min tanke, alikevel er jeg i din" Israel var alltid i Guds tanke,selv om han i dagens kapittel støter dem i fra seg.


lørdag 14. januar 2017

4 Mos 3

I dagens kapittel er det mange navn som ramses opp, slekt etter slekt. Det er mønstring i Israel, og alle førstefødte skulle bli viet Herren. Jeg lurte litt på hva det betydde for dem, og hva de som var viet Herren skulle gjøre. Svaret kom i slutten av kapitlet.

45 Ta levittene istedenfor alle de førstefødte blant israelittene, og levittenes husdyr istedenfor deres husdyr. Levittene skal tilhøre meg, Herren. 

Levittene skulle tjenestegjøre i templet og var derfor aldri med i strid.

torsdag 12. januar 2017

1.Tess 1

Ikke så mange vers i åpningen av dette brevet. Men det forteller en del likevel.

2 Vi takker alltid Gud for dere alle når vi nevner dere i våre bønner. 

Vi har mye å takke for, også når vi tenker på hverandre! Men om jeg alltid takker Gud...? Det kan nok hende at jeg kommer med noen hjertesukk også.. Det kan se ut som om Paulus hadde god grunn til å takke også;

 3 For vår Gud og Fars ansikt husker vi på dere og tenker stadig på hvordan deres tro viser seg i gjerning, deres kjærlighet i arbeid, og deres håp til vår Herre Jesus Kristus i utholdenhet. 

Selv hører jeg rett som det er noen hjertesukk på hvordan alt burde være. Og er jeg helt ærlig, så har jeg noen hjertesukk og ønsker selv. Både i eget liv og i menighetsliv.

Men så vet vi at Paulus selv hadde fortvilte øyeblikk også, og kom med sine formaninger. 

Likevel tror jeg starten på brevet viser litt av Paulus sine grunnholdninger. Han framelsket det gode!

Til Fillipenserne skrev Paulus (4;9)
8 For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det!

onsdag 11. januar 2017

Esekiel 9

Dagens profetkapittel var ikke langt, bare 11 vers. Men innholdet var likevel dramatisk og mørkt. Esekiel profeterer også denne gangen dommen gjennom syner.

 2 Og se, fra den øvre porten, den som vender mot nord, kom seks mann, hver med sitt ødeleggelsesvåpen i hånden. Og blant dem var det én mann som var kledd i lin og hadde skrivesaker hengende i beltet. 

Han med skrivesaker fikk i oppdrag og sette et kryss i panna til den som sukket og stønnet over all ondskapen som foregikk. De ble siden spart når alle andre ble drept. Ikke en gang barna ble spart...(v.6) Det forstår jeg selvsagt ikke, men sånn er historien altså...

Godt at Jesus kom og sa - barna hører Guds rike til!

Litt spennende var det likevel å lese om skriveren som fikk i oppdrag og tegne et merke på alle de som ville leve for Gud (slik jeg tolket det) Krysset frelste dem, på samme måte som blodet på dørstokkene i Egypt (2.Mos.12;22-23) eller JESUS for oss som tar imot Ham (Joh.3;16)

tirsdag 10. januar 2017

Salme 65

Dagens salme uttrykker glede over at Gud bryr seg om oss, og ikke minst glede over hans skaperverk.

 6 Du bønnhører oss i rettferd
        med underfulle gjerninger,
        du Gud som er vår frelser,
        en tilflukt for alle land på jorden,
        selv for de fjerneste kyster.


 10 Du har gjestet jorden og gitt den regn,
        du har gjort den overdådig rik.
        Guds bekk er full av vann;
        du sørger for at kornet vokser.
        Slik legger du alt til rette:
   
 11 du vanner furene, jevner plogveltene
        og bløter opp jorden med regn;
        du signer det som gror på den.
   
 12 Du kroner året med gode gaver,
        det drypper av fruktbarhet i dine hjulspor,
   
 13 det drypper selv på øde beitemarker,
        rundt haugene er det jubel.
   
 14 Markene er kledd med sauer
        og dalene dekket av korn.
        Det lyder gledesrop og sang.