lørdag 17. februar 2018

Josva 3

I dagens kapittel opplever Israel en ny bekreftelse fra Gud. Han ledet dem tørrskodd gjennom Sivsjøen, og det samme skjer nå i Jordan elven.

 8 Si nå til prestene som bærer paktkisten, at når de kommer helt ned til Jordan, skal de stanse der ved elvebredden.»  9 Så sa Josva til israelittene: «Kom hit og hør ordene fra Herren deres Gud! 10 Av dette skal dere skjønne at den levende Gud er midt iblant dere 

 13 Når så prestene som bærer paktkisten for hele jordens herre, setter føttene ned i Jordans vann, skal vannet i elven renne bort, og det som strømmer til ovenfra, skal bli stående som en voll.»

og det ble slik!


Hvilket under trenger vi her i Åros...? Min første tanke var Ordet jeg leste i går, fra 1.Pet 2
 4 Kom til ham, den levende steinen, som ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud,  5 og bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus!

Herre, det er det under jeg ønsker, og ber om, for Åros - flere "levende steiner"


fredag 16. februar 2018

1.Pet 2

Legg derfor bort all ondskap, falskhet og hykleri, misunnelse og sladder.

Slik starter dagens kapittel. Kjente menneskelige faktorer.... også i meg. Selv om jeg prøver å unngå dem, så hender det at jeg ramler oppi og trår feil. Eller velger feil.. 
Egentlig handler det mer om å velge det gode, enn å unngå det onde. Det er bra at Peter setter ord på det! Men kanskje mer inspirerende når Paulus vinkler det slik til filipperne;
4 Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!  5 La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær!  6 Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.
   
  8 For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det!


Om dette blir sant i oss, da er det ikke plass for ondskap, falskhet og hykleri, misunnelse eller sladder, som Peter skrev. Han skriver også videre;
 4 Kom til ham, den levende stein, som vel ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud.  5 Vær selv levende steiner som bygges opp til et åndelig tempel! Bli et hellig presteskap, og bær fram åndelige offer som Gud gjerne tar imot, ved Jesus Kristus.
 9 Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys.
Virkelig Ord å bli glad av!

Videre beskriver Peter det å være en kristen i verden. Og han er ganske tøff. 
 18 Dere tjenestefolk skal underordne dere under deres herrer og vise dem all respekt – ikke bare de gode og vennlige, men også de urimelige. 19 Å finne seg i uforskyldte lidelser fordi en er bundet til Gud i sin samvittighet, det er godt i Guds øyne. 20 Om dere tåler straff når dere har gjort noe galt, er det noe å rose dere for? Men har dere gjort det som er rett, og så holder ut når dere må lide, da er det godt i Guds øyne.

Jeg vet ikke helt om jeg klarer å være enig med Peter. Skal vi svelge alt...? Skal vi ikke forsvare oss? Hvor langt skal vi gå?

Ordene minner meg om noe Jesus sa, om å elske våre fiender. Om vi elsker bare de som er gode mot oss, er det noe å rose seg av? (Luk.6;27-36) Her er det ingen oppfordring til å ta igjen i alle fall (vend det andre kinnet til...)

Jeg tror ikke dette handler om å "la seg tråkke på, eller være underkuet" Det handler om å møte det onde med det gode, som Paulus skrev i Rom.12
 20 Men det står også:
        Er din uvenn sulten, så la ham få mat,
        er han tørst, så la ham få drikke.
        Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode.
   
 21 La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode!


Og for å understreke at det ikke handler om å bli underkuet eller tråkket ned, så tar jeg med disse versene. 

Fil 4;13
Alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk.

Kol 1;29
For å nå dette mål arbeider og kjemper jeg i Hans kraft, den som virker i meg med styrke.


Styrke til å møte det onde med det gode. Styrke til å "svelge" og tenke seg godt om, i stede for å slenge ut en arm eller noen harde ord når urett blir begått...

Herre, i dag ber jeg for de som lider urett. Gi dem styrke og visdom! La dem kjenne at de er elsket av deg, at du er trofast ved deres side og velsigner dem - midt i det de møter! 

torsdag 15. februar 2018

Amos 9

 Overskriften på dagens kapittel er "Ingen skal slippe Guds straff" Det treffer som harde ord, selv om jeg vet at det er en konsekvens etter de valg som ble tatt.... 

5 Herren, Allhærs Gud,
        rører jorden så den skjelver,
        og alle som bor der, sørger,
        ja, hele jorden stiger som Nilen
        og synker som elven i Egypt.
   
  6 Han som har bygd sin høysal i himmelen
        og reist sin hvelving over jorden,
        han som kaller på vannet i havet
        og øser det ut over jorden
        – Herren er hans navn.
 


Denne siden ved Gud som er litt vanskelig å kjenne på. Jeg tenkte til og med på ordene Jesus sa i bergprekenen sin, om drap og sinne.... (Matt.5;21-22) Som om dette vitner mot hverandre?
Men så leste jeg videre og forstår at dette sinne som beskrives her i Amos, er noe helt annet enn det egoistiske og menneskelige sinnet som Jesus beskrev. 
Guds sinne er blandet med sorg og lengsel. Resten av kapitlet beskriver dette;

11 Den dagen reiser jeg opp igjen
        Davids falne hytte.
        Jeg murer igjen dens revner
        og reiser det som ligger i grus;
        jeg bygger den som i gamle dager.

15 Jeg planter dem atter i egen jord,
        de skal ikke mer rykkes opp av sitt land,
        som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.


Kjære Gud - jeg ønsker å bli mer kjent med Deg - den Du er. Takk at du hjelper meg å forstå. Takk for Jesus som ikke bare kom for vår frelse, men også for å åpenbare DEG. Vise oss hvem GUD ER.
Jeg ber for dagen i dag. Måtte jeg få både smake og smitte mer av Deg!

onsdag 14. februar 2018

Salme 111

Dagens salme er ikke lang. Bare på 10 vers. Hele salmen er en lovprisning til Gud. Jeg velger å sette inn hele, og lese den høyt her jeg sitter. Jeg vil være med å hylle vår Gud


Store er Herrens gjerninger 
111Halleluja!
        Jeg vil takke Herren av hele mitt hjerte
        i de oppriktiges råd og menighet.
   
  2 Store er Herrens gjerninger,
        gransket av alle som gleder seg over dem.
   
  3 Høyt og herlig er hans verk,
        hans rettferd varer til evig tid.
   
  4 Han har skapt et minne om sine under,
        barmhjertig og nådig er Herren.
   
  5 Han gir mat til dem som frykter ham,
        og kommer sin pakt i hu til evig tid.
   
  6 Han lot folket få kjenne sine mektige gjerninger,
        da han gav dem det landet som andre folk eide.
   
  7 Det han gjør, er sant og rett;
        pålitelige er alle hans påbud.
   
  8 De står ved lag for evig og alltid,
        de er gitt i troskap og rettvishet.
   
  9 Han har sendt sitt folk forløsning
        og fastsatt sin pakt for evig.
        Hellig og fryktinngytende er hans navn.
   
 10 Å frykte Herren er opphav til visdom;
        alle som lever etter den, har god forstand.
        Herren skal prises til evig tid.

tirsdag 13. februar 2018

Esra 3

Gud hadde på mirakuløst vis løst Israel ut av fangenskapet fra Babylon, og nå (dagens kapittel) skulle templet bygges opp igjen. Etter 70 år i fangenskap var de likevel litt redde, på tross av måten de hadde blitt reddet på. 

 3 De var grepet av redsel for den fremmede befolkning, men reiste likevel alteret der det før hadde stått; og de bar fram brennoffer for Herren både morgen og kveld.  

Men når grunnvollen for templet var reist, da var både troen og gleden stor. Og for de som hadde opplevd både før og etter fangenskap, var følelsene sterke.

 10 Da bygningsmennene hadde lagt grunnvollen til Herrens tempel, stilte prestene seg opp i fullt skrud med trompeter og levittene av Asaf-ætten med cymbler. De skulle lovprise Herren, slik som Israels konge David hadde foreskrevet. 11 De lovet og takket Herren: «Han er god, hans miskunn mot Israel varer til evig tid.» Da satte hele folket i med høye gledesrop og priste Herren fordi grunnvollen til Herrens hus var lagt. 12 Men mange av prestene, levittene og ættehøvdingene som var så gamle at de hadde sett det forrige templet, gråt høylytt da de så det templet som nå ble grunnlagt. Men de andre jublet og ropte høyt av glede. 13 En kunne ikke skjelne de glade jubelrop fra gråten. Folket jublet så høyt at det hørtes lang vei.

Det er sterkt og lese - og helt sikkert sterkt å oppleve!
Jeg ser en stor glede og takknemlighet i disse Ordene. Det vekker noen tanker i meg, og jeg undrer om jeg virkelig vet hva jeg har i Kristus?

Minner meg om de Ord Jesus sa til kvinnen ved brønnen "Hadde du visst..." (Joh 4;10) Ja om jeg bare visste - så ville jubelen stått like høyt i taket her.
Jeg er på leit, og oppdager stadig mer i Ordet :-)

I Ef.1 sier Paulus
 17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. 18 Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige, 19 og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke 20 reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over alle makter og myndigheter, over alt velde og herredømme og over alle navn som kan nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. 22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, har han gitt til kirken, 23 som er Kristi legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.
  
YESS - det er derfor jeg fortsetter å lese og be. For å se mer og mer av dette! Min bønn i dag.

mandag 12. februar 2018

Josva 2

I dagens kapittel sender Josva ut to speidere for å utforske landet de skal innta. De tar inn hos en skjøge som hjelper dem. Og jeg forstår at Gud står bak dette, når jeg hører hennes vitnesbyrd;

 8 Før speiderne hadde lagt seg til å sove, kom Rahab opp på taket  9 og sa til dem: «Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet. Nå er det kommet over oss en redsel for dere, og alle som bor i landet, er så redd dere at de skjelver. 10 For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Sivsjøen foran dere da dere drog ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere slo med bann. 11 Da vi hørte om det, ble vi helt motløse, og nå er det ingen som våger å møte dere. For Herren deres Gud er Gud både oppe i himmelen og her nede på jorden.

Når speiderne kommer tilbake til Josva, så er det med et helt annet budskap enn det speiderne kom tilbake med 40 år tidligere (4.Mos.13;31-33) Da skalv de av frykt for kjempene i landet.
Denne gangen var budskapet dette;


24 og sa til Josva: «Herren har gitt hele landet i våre hender, og alle som bor der, skjelver av frykt for oss.»

Jeg tror at mye forandrer seg når man finner sin styrke og tro i Gud. De var jo kommet til det samme folket denne gangen, men motet og troen og styrken var en helt annen.
Herre, jeg ber for dagen i dag. Jeg takker for alt det gode, det spennende, det jeg virkelig kan glede meg over. Du ser det som er vanskelig, og som jeg er urolig for. Herre, takk at jeg kan legge det i dine hender, å finne styrke og tro hos deg. Jeg ber for ... (Herre, DU vet :-)

søndag 11. februar 2018

Joh 6

Kjente jeg ble varm om hjertet da jeg oppdaget hvilken historie som var dagens kapittel. Jesus metter 5000 (+ kvinner og barn, så det var sikkert det dobbelte? De telte bare menn den gangen.... :-)

Tenk, også denne gangen lærte jeg noe nytt av denne historien. Sjekk dette verset;

5 Da Jesus så opp og la merke til at en stor folkemengde kom til ham, sa han til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød, så alle disse kan få noe å spise?»  6 Dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han ville gjøre.  

"Selv visste han hva han ville gjøre" - og likevel venter han med å fortelle det. Jeg tror dette handlet om mer enn å sette dem på prøve. Jeg tror det også handlet om å styrke deres tro og kreativitet, og ikke minst delaktighet/tilhørighet. Jesus var mer enn en leder. Han var en som styrket og oppmuntret andre. 

Da Peter kom til Jesus med den lille gutten og matpakken hans, så var det i tro. Hvorfor skulle han ellers komme til Jesus med den? Tenk om han hadde avvist gutten med en gang, i den "tro" at det var nytteløst? 
Jeg tror likevel han må ha blitt målløs når han så det store resultatet.

Hva de må ha lært denne ettermiddagen? Jeg ler litt nå, for jeg husker at Jesus ble en smule oppgitt senere, og nevner akkurat denne historien (Matt.16;8-10) Vi er litt trege til å lære vi mennesker. Men heldigvis har vi en tålmodig Gud.

De som opplevde underet, ville fortsatt være sammen med Jesus. De håpet på mer mat.... 
26 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, det sier jeg dere: Dere søker meg fordi dere spiste av brødene og ble mette, ikke fordi dere har sett tegn. 27 Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. 
Jesus fortalte dem videre at han var brødet fra himmelen, livets brød. 

Men det ble for mye for dem.... de visste jo at han var sønn av Josef og Maria... hvordan kunne han komme fra himmelen?

Jesus sier rett ut "hold opp med denne murringen" (v.43) også fortsetter han og fortelle om dette livets brød

47 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv. 48 Jeg er livets brød. 49 Fedrene deres spiste manna i ørkenen, men de døde. 50 Det brødet som kommer ned fra himmelen, er slik at den som spiser av det, ikke dør. 51 Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brød, skal leve til evig tid. Og det brød jeg vil gi, er mitt legeme som jeg gir til liv for verden.»

De neste versene kan jeg forstå provoserer, når han snakker om å spise hans legeme og drikke hans blod..... Selv om jeg nå vet at nattverden er et bilde på dette, så er det sterk kost (v.53-58)

Jeg finner trøst i at selv disiplene følte dette;
60 Mange av disiplene som hørte det, sa da: «Dette er harde ord! Hvem kan høre på slikt?» 61 Jesus visste med seg selv at disiplene hans var forarget, og han sa: «Synes dere dette er anstøtelig? 62 Hva så når dere ser Menneskesønnen stige opp dit hvor han var før? 63 Det er Ånden som gjør levende; her kan mennesket intet utrette. De ord jeg har talt til dere, er ånd og liv.

Det er sant. Det kan ikke forklares med enkle ord. Det må åpenbares. En sang vi synger sier "Det kan ei forklares med bare erfares hvor salig det er hos Jesus"

Peters bekjennelse er etter en slik åpenbaring;
66 Etter dette trakk mange av hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring sammen med ham. 67 Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?» 68 Men Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, 69 og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»

lørdag 10. februar 2018

Amos 8

Dagens kapittel er et dommens kapittel for Israel. 

«Enden er kommet for Israel, mitt folk,
        jeg vil ikke lenger bære over med det.

Noe av grunnen beskrives i v.4-7

Når dommen kommer vil de kjenne en veldig hunger etter Guds ord, uten å finne det.... Veldig trist å lese. 

11 Se, dager skal komme,
        lyder ordet fra Herren Gud,
        da jeg sender hunger i landet,
        ikke hunger etter brød eller tørst etter vann,
        men etter å høre Herrens ord.
   
 12 De skal flakke omkring fra hav til hav,
        streife om fra nord til øst
        og søke etter Herrens ord,
        men de skal ikke finne det.

Herre, jeg skulle ønske flere virkelig kunne kjenne hunger etter ditt Ord, nå som det er å finne! Jeg har lyst til å be om dette i dag. Først og fremst en stor hunger etter ditt Ord, blant oss som tror. For ved å fylle oss med ditt Ord blir vi styrket, ledet og velsignet. 

Jeg ber for meg selv, at Ordene jeg leser skal bli til liv, både for meg og de som er rundt meg. 

fredag 9. februar 2018

Salme 110

Jeg har hørt at dagens salme er en av profetiene om Jesus, vår frelser. 

En Davids-salme.
        Herren sier til min herre:
        «Sett deg ved min høyre hånd
        til jeg får lagt dine fiender
        som skammel for dine føtter!»
   
  2 Fra Sion rekker Herren ut
        din mektige kongestav.
        Du skal herske blant dine fiender!
   
  3 Ditt folk møter villig fram
        den dagen du mønstrer din hær.
        I hellig skrud kommer din ungdom til deg
        som dugg ut av morgenrødens skjød.
   
  4 Herren har sverget og tar det ikke tilbake:
        «Du skal være prest til evig tid

        på Melkisedeks vis.»  

(Melkisedek var både konge og prest, og han velsignet Abraham (1.Mos.14;18) Heb.7;2 beskriver også Melkisedek som rettferdighetens og fredens konge. Heb.7 beskriver dette enda tydligere i v.11-18)

Jesus, takk for at du kom, vår frelser og Gud - til evig tid!

torsdag 8. februar 2018

Esra 2

Det er en stor dag som beskrives i dagens kapittel. Riktignok består kapitlet mest av navn og slekter - men det er slekter som er på vei hjem igjen, etter 70 år i fangenskap. Mange av dem har levd hele livet i fangenskap, men helt sikkert hørt om landet sitt, og lengselen etter det. Og ikke minst om deres historie og om de mange Guds under.

Jeg tenkte plutselig på deg og meg som tror på en ny himmel og jord. Et hjem vi bare har hørt om. Vi har det så godt at vi neppe kan snakke om fangenskap. Likevel er det et hjem helt fritt for det onde. Ingen tårer skal være der! Og Gud selv skal være lyset vi er i. (Åp. 21)

Kapitlet avslutter slik;
 70 Prestene, levittene og noen av folket bosatte seg i Jerusalem. Sangerne, portvaktene, tempeltjenerne og hele det øvrige Israel bosatte seg i sine byer.

De hadde kommet hjem :-D

Vi ber for Israel i dag!